Æresbegrepet må redefineres, og strykes der det ikke hører hjemme

Denne teksten er hentet fra Minareten 28.02.16. Jeg ble invitert til å skrive hos dem om temaet «Den moderne seksualiteten».

*

En kortere versjon er tidligere publisert hos Aftenposten 27.02.16.

Diskusjonene rundt begrepene «ære» og «skam» i innvandrermiljøer, har endelig kommet på banen.

Vi muslimer og andre med innvandrerbakgrunn liker ofte ikke å innrømme at vi har mye å jobbe med i våre miljøer. Vi er kanskje – litt grovt sagt – ekstremt hårsåre når det gjelder problemer vi helst mener er private, som for eksempel synet på kvinnekroppen og kvinnens seksualitet.

Hvorfor er det slik at man er så opptatt av sex og seksualitet, men at dette samtidig er så tabu? Hvorfor har vi dette forholdet til seksualitet? Sosial kontroll av jenter handler jo om jentekroppen. Det handler mye om hvor lite hår og hud hun får vise. Sosial kontroll er – som Hadia Tajik nylig uttalte – å regne som seksuell kontroll.

«Ære» og «skam» er to begrep som forbindes med jente- og kvinnekroppen, og hennes væremåte. Hele samfunnet har altså fått en rett til å blande seg inn i hennes business, inn i hennes egne private sfære. Absolutt alt hun sier og gjør blir sett og hørt. Vi har et ryktesamfunn i våre miljøer som ødelegger liv, og som kan være direkte livstruende.

Mange jenter læres opp fra de er ganske små til å være forsiktig med absolutt alt. Her er de grunnleggende reglene: Hovedregelen er å unngå nærkontakt med gutter. Hun skal helst ikke ha guttevenner. I gymtimen skal hun gå med store klær som skjuler formene hennes når hun er i aktivitet. I svømmehallen skal hun bruke badeshorts over badedrakten. Alderen hennes bestemmer hvor mye hud hun kan vise. Etter skolen får hun ikke være med venner hjem. Overnatting hos venner er farlig, fordi hun er jente. Hun får ikke gå ut i byen med mindre hun er med søsken, kusiner eller fettere. Det er til hennes beste, ikke sant?

Vi snakker om at vi skal beskytte henne fra all seksualiseringen man har i samfunnet generelt, nettopp ved å seksualisere henne.

Her er problemet: du kan ikke snakke om frigjøring samtidig som du undertrykker. Du kan ikke si at hijab er frivillig, men samtidig presse den på henne. Press er indirekte tvang. Du kan ikke si at alle reglene du har laget for henne skal beskytte henne, når disse reglene er totalforbud. Hun er aldri fri med mindre hun selv får ta sine egne valg, med mindre hun selv får bestemme over kroppen sin og hele livet sitt. Hun har rett til å bestemme selv, uten noen som helst form for påvirkning som press, eller tvang.

Det er tungt å være muslimsk jente. Det holder ikke med at det er tøft å være muslimsk jente i storsamfunnet, for det skal være enda mer problematisk å være muslimsk jente i sitt eget samfunn. Vi blir dratt i alle retninger. På den ene siden vil det «frie», liberale samfunnet dra av oss hijaben og slå ut håret vårt. På den andre siden vil moralpolitiet, som ofte er vår egen familie, dekke oss til så godt som mulig. Vi vil med andre ord alltid være for mye for alle de andre, og aldri nok for våre egne. Begge retninger har det samme målet: å kontrollere henne.

Hvorfor skal alle snakke på vegne av henne? Hvorfor får ikke hun selv, som det autonome individet hun er, snakke fritt om det som gjelder henne?

Vi er lei av å bli snakket til uten å få muligheten til snakke tilbake. Lei av å bli snakket om, og aldri bli hørt når vi har noe å si. Lei av hvordan kvinner og menn skal stå så sterkt i kontraster til hverandre. Lei av hvordan gutter kan bryte absolutt alle de sosialt aksepterte normene uten noen konsekvenser, mens jenter blir hardt sanksjonert. Noen ganger er disse sanksjonene livsfarlige.

Vi er rett og slett lei dobbeltmoralen og hykleriet.

Det skal ikke være et problem å være jente i samfunnet. Vi skal ikke straffes for å være født inn i en jentekropp – vi skal, og vi krever, å bli satt på lik linje som alle andre, spesielt det motsatte kjønn.

Vi vil ha tilbake våre rettigheter, de rettighetene Gud har gitt oss, som samfunnet vil ta fra oss. Jeg, som mange andre muslimske jenter, har lenge ventet på å bli hørt. La oss engasjere oss i disse problemene. Vi kan ikke fortsette å se en annen vei. Det er sant at det ikke er slik i alle muslimske familier, men mange av innvandrermiljøene bærer på disse farlige holdningene.

Vi er nødt til å begynne å handle, og det starter med de som er utsatt for akkurat dette. Det starter med at de bryter tausheten.

Ingenting skriker frihet like høyt som stemmen som nekter å bli tvunget til taushet.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s