Bryt glassveggen. Knus glasstaket. Kast stein i glasshuset!

Kjære kvinne med minoritetsbakgrunn, som bor i Norge, et land der ethvert menneske er fritt, men der din frihet ikke er hel.

Du bor i Norge, et fritt land der alle skal være fri. Du bor i Norge, men din verden og hverdag er annerledes. Du lever under en illusjon av frihet. Friheten er begrenset til kulturelle og sosiale normer. Ryktesamfunnet vil styre deg.

Kjære kvinne som enda lever i «glasshus».

Bryt glassveggen. Knus glasstaket. Kast stein i glasshuset!

De vil kalle deg høylytt, spørre hvor det blir av din «haya», et ord de bruker om sjenerte, stille, usynlige kvinner. Et ord de mener bør være en kvalitet hos alle kvinner. De begrunner det med religion, men vi vet så godt at de kun vil ta fra oss de rettighetene gud har gitt oss. Klarer du å rope tilbake høyt at din «haya» er din høylytte stemme som krever rettighetene sine tilbake? Din «haya» definerer du selv.

Frigjør deg selv fra moralpolitiet, den ufrivillige jobben du har fått som opprettholder av familiens ære, skammen de skyller over deg i bølger. Ikke la noen fortelle deg at du snakker for høyt, tenker urealistisk og drømmer for mye. Du kan følge dine drømmer, du kan nå de målene du vil nå, du kan sette dine egne grenser og ta dine egne valg. Din frihet trenger ikke være begrenset kun fordi noen har fortalt deg at den er det.

Du trenger ikke være sjenert, liten og usynlig.

«Vær rebelsk, vær ulydig», sier Mona Eltahawy. Tør å trosse alle som vil begrense deg. Din høylytte stemme er det som må til. Din modighet og dine friske, sterke meninger overdøver deres sexisme og sosiale kontroll. De er redd, fordi de vet du er fri, og de blir vettskremt når du selv skjønner hvor fri du faktisk er.

Du vil møte motstand. Du vil føle at du står alene. Men vi er alle søstre, og søstre står sammen. Jeg vet ihvertfall hvor jeg står. Jeg vil stå med deg. Med friheten.